Sansereseptorer er de spesialiserte cellene i kroppen som reagerer på ytre stimuli som lyd, lys, temperatur og trykk. Slike sansereseptorer reagerer normalt bare på ett stimuli, og når det skjer, genereres en nerveimpuls som ender i din bevissthet, altså i cerebral cortex. Både for de enkle og for de komplekse sansereseptorene (se under), er signaloverføringen organisert i tre nivåer:
- reseptornivået
- nervebanene
- persepsjonsnivået
Reseptornivået ligger stort sett utenfor sentralnervesystemet, da våre sanser i all hovedsak ligger i perifere vev. Unntaket her er retina (netthinnen i øynene) som er en del av sentralnervesystemet (diencephalon). På reseptornivået har vi det som vi kaller for reseptive felt. Dette er det fysiske området sansereseptorene kan reagere på stimuli. I huden vil for eksempel en reseptors reseptive felt være det området av huden hvor denne ene reseptoren vil reagere på sitt stimuli. Det kan være et lite område eller et større. Alt etter hvor på huden og hvilken type sansereseptor.
Nervebanen er det neste nivået i signaloverføringen. Stimuli fra sansene blir overført gjennom nerveceller fra for eksempel huden og inn til sentralnervesystemet i form av en nerveimpuls. Impulsen følger nervebaner direkte til hjernen (via kranialnerver) eller via medulla spinalis (ryggmargen), opp til hjernen.
Persepsjonsnivået er det siste nivået i signaloverføringen. Sansesignaler som når det primære sensoriske barkområdet i hjernen (cerebral cortex) gjør at vi kan identifisere sansesignalene som bevisste opplevelser.