Organet for luktesansen vår er nesen, og selve sansecellene finner vi i taket i nesehulen (fig. 4).
Sansereseptorene for lukt er knyttet til nervus olfactorius (hjernenerve I). Denne ligger over taket i nesehulen. I nervus olfactorius finner vi nerveceller vi kaller mitralceller. Fra mitralcellene, gjennom porer i kraniet, føres mindre nerveceller med luktreseptorer ned i nesehulen (fig. 4). Luktreseptorene er proteiner som binder luktmolekyler. Disse nervecellene er altså selve sansereseptorene. I den enden som stikker ned i selve nesehulen har disse nervecellene mange små cilier (små, fingerliknende strukturer, se fig. 4). Dette gir sansereseptorene en stor overflate, noe som øker sannsynligheten for at vi kan kjenne luktmolekylene. Ciliene ligger i en slimet væske som vi kaller for mukus.
Slimlaget sørger for å fange opp luftkjemikalier når vi puster inn gjennom nesen, der de løser seg opp. Kjemikaliene kan dermed reagere med luktreseptorene på ciliene.
Mennesker har om lag 1 000 luktgener – men vi kan like fullt skille opp mot 10 000 forskjellige lukter fra hverandre. Hvordan er dette mulig? Dette skjer slik: Våre 1 000 ulike luktreseptorer er proteinmolekyler som kan reagere med luktmolekyler. Hver sanse- reseptor som kommer fra mitralcellene har bare én type luktreseptor. Hver luktreseptor reagerer på ulike typer luktkjemikalier. I tillegg kan hver luktkjemikalie stimulere ulike typer luktreseptorer. Dermed virker luktmolekylene på ulike nerveceller, og ulike nerveceller reagerer på ulike luktkjemikalier. Det er dette som gjør oss i stand til å registrere og skille så mange forskjellige lukter.
Når en sansereseptor reagerer på et luktmolekyl vil denne generere en nerveimpuls som sendes inn til mitralcellene i nervus olfactorius (fig. 4). Mitralcellene transporter signalene videre inn til to destinasjoner i sentralnervesystemet. Den ene er cortex (luktcortex og frontallappen) som gjør oss i stand til å identifisere lukt. Den andre er hypotalamus og amygdala, hvor begge er del av det limbiske system, det vi kaller vår emosjonelle hjerne. I dette ligger deler av forklaringen til at lukt kan trigge emosjoner hos mennesket. Vi kan reagere både positivt og negativt på lukter.
Fig.4 Luktorgan