Ciliarlegemet er også en sirkulær muskel (fig. 10). Ciliarlegemet holder på linsen ved hjelp av mange ligamenter (proteintråder). Når denne muskelen kontraheres og diameteren i åpningen avtar, vil ligamentene som holder på linsen slakkes og linsen vil krummes. Når ciliarlegemet slapper av, strammes ligamentene og linsen blir trekt i og den flater ut.
Slik styrer ciliarlegemet krumningen til linsen, en egenskap som er helt avgjørende for å kunne innstille lyset direkte på retina, enten det man ser på er nært eller langt borte.
Ciliarlegemet er, som iris, styrt av det autonome nervesystem. Ved sympatisk stimulering vil ciliarlegemet slappe av. Konsekvensen av det blir at diameteren til muskelen blir større.
Fig.10 Regulering av linsen
Linsen strekkes – linsen blir flat. Har vi parasympatisk stimulering, så vil ciliarlegemet kontraheres. Muskelens diameter blir mindre. Det betyr at trådene som holder i linsen slakkes og linsen utvider seg. Den krummes. Slik krumning har vi når vi ser på noe som er nært (muskelen er strammet), flat linse har vi når vi ser på noe som er langt borte (muskelen slapper av).
Grunnen til at det er slik, er at lys som kommer langt borte fra (mer enn noen meter) ikke trenger å brytes så mye for å treffe riktig på retina. Linsen må derfor være flat. Nært lys, som for eksempel når du leser en avis, må derimot brytes en del for å treffe rett i retina. Derfor er linsen mer krummet (se kap. 3.7).