Øynene gir informasjon om omgivelsene når de fanger lys. Øynene må da blant annet sørge for at lyset faller på retina, slik at vi får et skarpt og forståelig bilde av omgivelsene. Det er med andre ord helt essensielt å få lyset til å falle i skarpe bilder på retina, selv om avstanden til det vi fokuserer på varierer. Dette er en egenskap vi kaller akkomodasjon.
Linsen vår er rund og bikonveks. Av den grunn vil lys brytes på skrått gjennom linsen. Følgene blir at når vi ser på en gjenstand, vil bildet av gjenstanden faktisk snus opp ned og speilvendes når det passerer linsen. Lyset som når øyet vårt brytes tre ganger på sin ferd innover i øyet (fig. 13).
Med «brytning» mener vi at lyset skifter retning når det treffer overflatene til kornea og linsen. Dette skjer alltid når lys passerer et medium. I overgangen mellom for eksempel vann og luft, eller luft og glass, brytes lys ulikt. Dette skjer også i øyet vårt, som nevnt tre ganger. Intensjonen er å samle lyset på retina der sansecellene våre ligger.
Den første og største brytningen skjer i cornea. Deretter brytes lyset på vei inn i linsen, og så på nytt når lyset passerer ut av linsen.
Fig.13 Lysbrytning
La oss tenke oss at du fortsatt ser på maleriet på veggen. Lyset som blir reflektert fra dette maleriet, vil bli spredd i alle retninger. Noe av dette lyset vil treffe øyet. Siden det treffer cornea på ulike steder, vil cornea sammen med linsen til slutt samle dette lyset til ett punkt på netthinnen. Det punktet som lyset samles i på retina kaller vi brennpunktet.
Dersom vi ser på noe på lang avstand vil lyset komme nokså rett på øyet (fig. 10). Det vil ikke være noen særlig vinkel på det. Linsen vil derfor være ganske flat, fordi det ikke er behov for å bryte lyset. Ciliarmusklene vil være avslappet og linsen er strukket. Vi vil ha minst mulig brytning av lyset slik at lyset vil treffe rett bak på retina. Ser vi derimot noe på nært hold (fig. 10), vil lyset ha en spredning og en skarpere vinkel når det treffer cornea. Av denne grunn må lyset brytes mye. Ciliarmusklene kontraheres og linsene krummes. Vi får stor brytning av lyset, slik at lyset kan treffe i brennpunktet på retina.
Å krumme linsen krever aktivt arbeid. Og kontrahere ciliarmuskelen over lang tid er ganske tungt og trøttende. Dette er grunnen til at vi får trøtte øyne når vi sitter og leser over lang tid!
Fig.10 Lysbrytning