Figur 6 viser øyets ytre som preges av den hvite sklera (senehinnen), cornea (hornhinnen) og nervus opticus (hjernenerve II, vises ikke på figuren) som leder synsimpulsene inn til cerebral cortex.
Utenpå den synlige delen av øynene finner vi en tynn hinne, konjunktiva. Konjunktiva folder seg over øyet og fester seg i øyenlokkene våre og beskytter øynene på en slik måte at rusk, eller for den slags skyld kontaktlinser, ikke kan bevege seg bak øyeeplet. Konjunktiva dekker ikke selve cornea.
Til hvert øye har vi seks muskler som regulerer øyets bevegelser (fig. 6). En som ligger på over-siden, to på undersiden og en på hver side av øynene, lateralt og medialt i forhold til øyet. I tillegg er det en som er hengt opp i kraniet medialt i forhold til øynene og gjør at øyet kan roteres på skrått.
Fig.6 Øyets anatomi
Ved ekstrem skjeling (strabismus) kan man operere ved å forkorte inn, eller stramme opp en eller flere av disse musklene. Superiort for øyet finner vi tårekjertelen (fig. 7). Denne har flere utførselskanaler som leder ned lateralt for selve øyet. Tårevæsken vil så bevege seg over øyet og inn til den mediale delen av øynene, der vi har dreneringskanalene inn til tåresekken. Tåresekken leder så tårevæske ned i nesehulen. Tårevæske produseres kontinuerlig og inneholder det vi kaller for mukus (slim). Denne inneholder både antistoff og lysozymer som begge er en del av immunforsvaret vårt ved å bidra til å drepe bakterier. Slik beskytter det ikke bare øynene, men fungerer også som infeksjonsbeskyttelse i nesehulen, der tårevæsken ender.
Fig.7 Tårekjertelen