Både staver og tapper har det til felles at de inneholder et eget membranapparat. I disse membranene finner vi de molekylene som reagerer på lys. I stavene er det vitamin A sammen med proteinet opsin som reagerer på lys. Når lys treffer dette komplekset med vitamin A, vil energien i lyset endre formen på vitaminet med den konsekvens at stavene stopper opp å depolarisere. Merk at dette er motsatt av det vi kjenner i igjen i andre nerveceller. Effekten blir at de påfølgende nervecellene staven danner en synapse med, genererer en nerveimpuls.
Nerveimpulsen følger nervus opticus, synapser i talamus og leder så frem til occipitallappen i cerebral cortex (fig. 15). På sin vei krysser en god del av nervesignalene over til hjernens andre halvdel, mens andre krysser ikke. Nærmere bestemt: nerveimpulsene fra de laterale delene av retina krysser ikke, men sender sine impulser til samme side i cerebral cortex som øyet. For de laterale delene, altså: høyre øye til høyre occipitallapp, venstre øye til venstre occipitallapp. De mediale sidene i retina krysser derimot, og sendes da til motsatt side i cerebral cortex (fig. 15). I tillegg sendes det diverse nerveimpulser til diverse kjerner, inkludert områder som deltar i reflekser.
Konsekvensen av denne overkrysningen av nerveimpulser som beskrevet over, kan vi se hos pasienter som er rammet av hjerneslag (blødninger i hjernen). Hvis for eksempel nervevevet i høyre occipitallapp blir ødelagt, vil du miste en del av synsfeltet både i venstre øye og høyre øye (fig. 15). En slagpasient med et slikt utfall kan komme til å stoppe opp å spise etter å ha inntatt halve måltidet der maten på halve tallerken vil ligge igjen (høyre eller venstre, alt etter hvilken side slaget har rammet). Pasienten vil ikke være bevisst at en del av synsfeltet er borte og ser derfor ikke resten av maten på tallerkenen. Snur man derimot tallerkenen, vil resten av maten bli synlig og pasienten spiser videre.
Fig.15 Øyets nervebaner