Som nevnt er det slik at det lyset som når tappene og stavene må passere to lag med nerveceller først. Dette er ganske forstyrrende på vår synssans.
Dersom du nå fester blikket på for eksempel et maleri på veggen, vil du se at det du fokuserer på er skarpt, mens alt rundt som du fanger med sideblikket, er mye mer diffust. Du ser det, men ikke så skarpt som det du fokuserer på.
Dette har med den gule flekk å gjøre. Den gule flekk finner vi i retina der lyset faller fra der vi fokuserer på. Lyset som ankommer øyet i sentrum av kornea og linsen faller altså alltid på den gule flekk. Det karakteristiske er at i dette lille området av retina ligger det ikke to lag med nerveceller utenfor tappene og stavene. Disse to lagene er skjøvet til siden slik at vi har et område hvor lyset så å si har direkte tilgang til tappene – for det er de som dominerer i den gule flekk. Alle andre steder i øyet må lyset først passere de to lagene med nerveceller (fig. 11). Vi ser altså skarpt der vi fokuserer fordi tappene er direkte eksponert for lys, mens vi ser mer diffust i områdene rundt der vi fokuserer (i sidesynet) fordi lyset her først må passere to lag med celler.
Går du inn i et mørkt rom kan du erfare at du ikke ser skarpt der du fokuserer. Kanskje har du allerede gjettet hvorfor – det er hovedsakelig tapper som ligger i den gule flekk (fokus), og i et mørkt rom vil det være stavene som er aktive.
Fig.11 Retina